Tilbake og i god behold

(jobber med å legge inn bilder, men de vil ikke vises, kommer så fort som mulig)

Da var vi tilbake i Cusco etter en nokså turbulent tur til Machu Picchu.
Jeg var på forhånd klar over at Machu Picchu ikke akkuratt lå midt i sentrum, men at det skulle ta 16 timer å komme seg dit hadde jeg ikke trodd.

Vi forlot Cusco mandag morgen klokken 07.00. Grunnet flommen i januar var veien rast flere steder, så vi måtte kjøre en annen vei, som tok en del lengre tid. Vi var fremme i Santa Theresa (en liten by nær MP)

Veien vi kjørte på i ca. 3 timer. Smal gjørmevei langs fjellsiden...

Sjofør ville gjerne rygge ut til kanten av veien for å få fart opp denne bakken, vi foretrakk å dytte

ca. klokken 16.00. Fra Santa Theresa skulle vi gå i ca 1,5 timer for å komme til toget som skulle ta oss resten av veien til Aquas Calientes (nærmeste by/sted til MP). Toget gikk ikke denne dagen, så vi måtte ta bena fatt de neste 3 timene for å komme frem. Siden det alerede var ganske sent, ble vi gående i mørket nesten hele veien. Skulle virkelig ønske at Jeans, hvite tøysko og bag var byttet ut med tights, joggesko og ryggsekk akkuratt da, men vi kom nå frem til slutt:)

Vi kom frem til Aguas Calientes i 22.00 tiden, fikk oss litt mat og søvn, før vi klokken 04.00 sto opp for å starte turen opp til Machu Picchu (vet ikke helt hvor vi hentet motivasjon til å velge å gå opp fremfor å ta bussen)1,5 timer senere og 1500 trappetrinn i pøsende regn var vi endelig oppe. Væet kunne nesten ikke vært værre. Gjennomvåt og isende kald var jeg egentlig bare klar for å komme meg ned til hotellet igjen så fort som mulig.

Herlig bilde :D Her har vi akkurat kommet frem til MP

Men Joakim og jeg satt oss for å drikke litt kakao og fikk i oss litt varme før vi returnere til MP. Denne gangen hadde været klarnet opp og solen tittet frem. Det var magisk å se Machu Picchu, og verdt alt strevet for å komme dit :D

På tilbakeveien fikk vi heldigvis tatt tog ett stykke av veien, og slapp unna den lange gåturen. Det ble alikevel en to timers gåtur, i hawaianas denne gangen, og uten guide. Selv om jeg vel kanskje ikke akkurat er en villmarksperson som pleier å like å gå turer det gjorde egentlig bare turen ekstra fantastisk, da vi fikk sett all den fine naturen i dagslys og på nært hold.




Måtte gå rett i søpla

Vel tilbake i Santa Theresa mottok vi nyheten om at det tidligere på dagen hadde vært ett stort ras på veien, og at det derfor var umulig å kjøre tilbake. Vi fant et hyggelig familiedrevet hostel hvor vi tilbragte natten, og fikk en etterlengtet god natts søvn. Klokken 11.00 dagen etter dro vi opp til raset for å prøve å komme oss videre. Der så det slik ut:

Vi fikk beskjed om at vi skulle gå over raset, og køre videre med bil fra den andre siden. Hvert tredje minutt raste det svære steiner, og vi måtte passere mellom disse rasene i puljer. Dette var en helt forferdelig opplevlse, og jeg følte virkelig en nær døden opplevelse da de som sto og observerte begynte å blåse i fløytene sine og rope at vi både måtte stoppe og løpe videre på en gang, og jeg så steiner rase nedover fjellsiden over meg. Vi kom oss over alle sammen, og skjelvende kjørte vi videre til Cusco, hvor vi var fremme ca. klokken 19.00

Glade for å både ha sett Machu Picchu og for å være i live, bestemte vi oss for å ta en real fest. Vi byttet til byens party hostel, som forøvrig er fantastisk, med 200 backpackere, varme dusjer og egen bar, og tok oss en bytur.En morsom kveld:)

Vi spiste forresten en av Perus nasjonalretter til middag, Cuy, som er ovnsbakt marsvin, ganske godt. Og til forrett hadde jeg Cebiche, som er rå fisk i en limemarinade, utrolig godt:) Skulle ønske pappa kunne smake:)

I dag tar vi det litt med ro, har akkuratt spist Irish breakfast og planlegger en tur på spa senere. Planen var å reise videre til Copacabana i kveld, men vi bestemte oss heller for å bli en dag ekstra i Cusco, elsker dette hostelet, og resten av byen:)

For å oppsummere hadde vi en fin tur til Machu Picchu, og er glad vi dro, samtidig som vi er glad for å være tilbake. Det er forståelig at de ville gjennåpne så fort som mulig, da de tapte millioner av kroner de to månedene de holdt stengt,disse menneskene lever tross alt av turismen, og det var trist å se hvordan flere av restaurantene og hostelene i Santa Theresa hadde gått konkurs på grunn av dette. Alikevel følte vi egentlig at hele reisen var veldig uforsvarlig, og det kunne gått galt så mange steder. Heldigvis gjorde det ikke det:)

Håper alt er bra med dere, og at dere hadde en fin påske:)

Hasta luego!

- Tina